Kan kunsten etterligne alt og alle? Eller er det noen gupper – eller temaer – kunstneren, dansen, ikke kan berøre? Vi lever i en tid da identitet har blitt politikk, og noens identitet er synligere knyttet til deres kropp enn andre. Kan man for eksempel i dans etterlikne kroppsspråket til et menneske med nedsatt funksjonsevne?

Med dokumentarismens grep manøvrerer Hege Haagenrud seg gjennom en undersøkelse av hvor langt hun som koreograf kan gå inn i et annet menneskes sårbarhet. Hun har en fasinasjon for det ufrivillig eksponerte, det vi ikke vedkjenner oss at fremkaller både skam og ubehagelig tiltrekning. I denne forestillingen følger hun spørsmålene om man, ved å iscenesette andres dysfunksjon, kan tråkke over i det etisk betenkelige, ved å dra andre med seg, helt enkelt. Og hjelper det at forestillingen beskriver hendelsene med et blikk rettet mot henne selv, slik at det kan gå i koreografens disfavør?

Støttet av Norsk Kulturråd, FFUK, Fond for lyd og bilde og Fritt Ord
Co-produsert av Bærum Kulturhus – Regionalt kompetansesenter for dans.

Medvirkende:
Hege Haagenrud, Koreograf
Karen Lynne Bjerknesli, Danser
Stian Danielsen, Danser
Ole Kristian Tangen, Danser
Rebekka Karijord, Komponist
Øyvind Mathisen, Lyddesign, Produsent
Norunn Standal, Lysdesign
Gry Ulfeng, Dramaturg
Dan Daw, Mentor

Vis tidligere forestillinger